Hva lengtet de etter? Hvem lengtet de etter? Hvor dro de? Livet på den andre siden, livet utenfor vinduene, utenfor veggene. Ble det for trangt, for tett, for lite?
Vinden hvisket en stille sang, en sang om drømmer, mål, rikdom, suksess. En stille sang som fortalte at livet her ikke var, ikke kom til å bli, aldri, aldri, aldri.
Hviskingen ble til noe mer, en atonal melodi som grep fatt i lengselen etter noe mer, noe bedre, noe varmere, noe enklere. Et liv der ute, på andre siden, langt vekk. En drøm som aldri døde.
Musikken stilnet aldri, tonene ble harmoni, kalde, et crescendo, snødrev som aldri tok slutt, la seg som istapper på sjelen. Som en snøball som rullet og rullet og rullet. Tanken på noe bedre tok aldri slutt. Der ute, lyset, det ukjente som lokket, huldra på stenen, lengsel etter de myke toner.
Musikken vant, huldra vant, de stengte vinduet for siste gang. Passet på at haspen var festet, sengen oppredd, oppvasken ryddet. Friheten der ute skulle ikke lenger vente. De bare dro...
Vinduer, som dype svarte tjern er de klistret opp på skjeve værbitte vegger. Vegger som håper at de alltid vil stå der, til evig tid, og vitner om et løfte som ble brutt.
Et løfte fra den gang det var liv, et løfte fra den gang huset ikke bare var et tomt skall. Et løfte som ble inngått den fra første stein i grunnmuren. Kanskje flere hundre år gammelt løfte. Et løfte og en kjærlighet, et liv, en menneskealder, generasjoner.
Med tunge løft ble huset lovet evig tid, det var ingen som trodde at en gang skulle noen bare dra og aldri komme tilbake. Vinduene ventet, ventet på lys, ventet på liv, på latter, på gråt.
Vinduene ventet på at noen skulle varme dem opp fra innsiden, smile og bruke dem som speil. Et barn skulle pusse vekk duggen, lengte til neste dag med glad latter og lek.
Vinduene som en sliten hånd pusset, åpnet for å slippe inn varmen på en solskinnsdag, lukket og trakk for gardinet på en regnværsdag.
Slitne øyne som speilte seg i mørke vinduer, men vind og snø kastet seg rundt som i en evig dans. Slitne øyne, som de tomme vinduene står der i dag, håpet om bedre tider, varme dager, liv, latter, glede.
Gamle vinduer, skjørt glass som et skjørt liv. Vinduene lukkes, døren åpnes, triste blikk den siste gang. En tåre, regnet mot glasset, et siste blikk.
Den gang de bare dro...
