En gjengrodd sti...

Jeg tråkket ut i det våte gresset tidlig en vårmorgen. Kjerreveien var fremdeles tydelig, men det vokste trær og busker på midten. Jeg aner ikke hvor mange år det tar før en godt opptråkket sti gror igjen, men jeg har hørt at det tar generasjoner før naturen tar helt over.

Bjørka hadde fått museører og krattet hadde så vidt begynt å reise seg, strekke seg etter sola. Nytt liv, enda litt sjenert før knoppene stod i full blomst. Joggeskoene mine ble våte, det luktet friskt og jeg lukket øynene. En lyd nådde meg, knirking i kjerrehjul, hover mot bakken og pustingen fra en hest. Jeg stod stille, lyttet, strakte ut hånden for å kjenne etter, føle varmen fra hesten, stryke over den myke mulen. Jeg kjente lukten, hest, høy og havre! Jeg åpnet øynene, lyden, lukten og varmen var borte, men jeg kunne fremdeles føle det, den gamle mannen, arbeidshesten, kjerrehjula som i årtier hadde laget dette evigvarende sporet, som et arr, en påminnelse om det som hadde vært.

Jeg fortsatte opp den bratte bakken, den svingte til høyre. Her var det tydelig tegn på menneskers slit. En mosegrodd mur av gråstein var stablet og ga støtte slik at veien ikke skulle rase ut. Menneskets slit, dugnadsånd, ingen maskiner, bare kroppsarbeid, vonde rygger, men også gleden av å skape noe, et sted, sitt eget, sin framtid.


En lysning åpenbarte seg på toppen, skjult bak høye furutrær og buskas. En falleferdig låve og fjøs, et vindskjevt stabbur, en sammenrast løe. Men det vakreste i morgensolen var det eldgamle huset, huset som noen forlot, for lenge siden. Pipen var ramlet ned, vinduer knust og inngangsdøren på gløtt, som det var den som holdt huset oppe. Jeg kikket opp, følte at noen så på meg bak lasete gardiner. Jeg løftet hånden og vinket, et lite øyeblikk hørte jeg glad latter, lukten av nybakt brød med honning. En bie summet forbi, minnet meg på livet som en gang var, den gang vårknipa var over, hesten på beite og lam som hoppet og spratt.

"Ha det", hvisket jeg og skyndte meg ned bakken. Jeg ville ta igjen mannen med hest og kjerre. Jeg ville spørre hvordan det var, hva som skjedde jeg ville spørre hvorfor, hvorfor de bare dro...