Latter og samtaler finnes ikke lenger, lyset har brent ned, glørne i peisen har dødd ut, kulden har satt seg i veggene. Barn leker ikke lenger, de gråter heller ikke. De dro, de gamle, de som ikke orket ensomheten, slitet, de som frøs, de som døde... Døren ble lukket og ingen kom tilbake. De bare dro, og forfallet, forfallet i verdens rikeste land begynte. Historien sitter i veggene, i kaffekoppen, i stolen...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar